Beregn fettprosent – hvordan gjør man det, og hva betyr det for helsen?

Kroppssammensetning

Kroppssammensetning beskriver hvordan kroppen er bygget opp av fett, muskler, skjelett og væske. Ved å måle kroppssammensetning får man et mer detaljert bilde av helsen enn det vekt eller BMI alene kan vise.

En sunn balanse mellom fettmasse og muskelmasse er knyttet til lavere risiko for sykdommer som hjerte- og karsykdom og type 2-diabetes. Også hvordan fettet er fordelt i kroppen har stor betydning for helsen. Fett som lagres dypt inne i bukhulen, rundt organene – såkalt visceralt bukfett – er blant annet forbundet med insulinresistens, betennelse og hormonelle endringer som kan påvirke forbrenningen.

Ved å måle kroppssammensetning og ta hensyn til flere verdier enn bare BMI eller vekt, kan man altså få et tydeligere bilde av helsen og hvordan kroppen har det.

Fettprosent

Fettprosent beskriver hvor stor andel av kroppsvekten som består av fett. Resten av kroppsvekten kalles fettfri masse og inkluderer blant annet muskelmasse, skjelett, organer og væske.

Fettprosenten varierer mellom menn og kvinner. Kvinner har generelt en høyere fettprosent enn menn, noe som blant annet skyldes hormonelle forskjeller og kroppens biologiske forutsetninger, for eksempel knyttet til reproduksjon.

Hvordan regner man ut fettprosent?

Å beregne fettprosent og kroppssammensetning kan gjøres på flere ulike måter. Metodene varierer når det gjelder nøyaktighet og tilgjengelighet.

Fettprosentkalkulatorer

En enkel måte å beregne fettprosent på er å bruke en fettprosentkalkulator. Denne typen metode gir et grovt estimat basert på ulike måledata, som høyde, vekt og noen ganger midjemål.

Fettprosentkalkulatorer kan fungere fint som et referanseverktøy for å følge endringer over tid, men resultatene bør tolkes med en viss forsiktighet siden de ikke gir eksakte målinger.

Måling av kroppsomkrets

Måling av kroppsomkrets er en annen metode for å anslå kroppsfett. Da måler man med målebånd rundt for eksempel midje, nakke og hofter. Metoden er enkel å gjøre hjemme og kan gi et overordnet bilde av kroppssammensetningen, men resultatene er ikke helt pålitelige fordi det finnes flere mulige feilkilder.

Bioimpedans (BIA)

Bioimpedans, ofte forkortet BIA, er en metode som brukes i mange personvekter. Metoden fungerer ved at et svakt elektrisk signal sendes gjennom kroppen, og motstanden brukes til å anslå andelen kroppsfett.

BIA er enkel og lett tilgjengelig, men resultatene påvirkes av faktorer som væskebalanse, matinntak og tidspunkt på døgnet. Dette kan påvirke påliteligheten, og metoden egner seg derfor best til å følge endringer over tid, heller enn å fastslå eksakte verdier.

Kalipermåling (hudfoldsmåling)

Kalipermåling, også kalt hudfoldsmåling, er en metode der man måler tykkelsen på hud- og fettfolder på ulike deler av kroppen ved hjelp av et måleinstrument, en kaliper. Metoden kan gi rimelige estimater dersom den utføres korrekt, men krever erfaring og er mindre pålitelig ved høyere fettmasse.

DEXA

I helsevesenet og i forskningssammenheng brukes mer avanserte metoder for å måle kroppssammensetning, og DEXA er en av de mest etablerte. Ved hjelp av lavdose-røntgen kan DEXA måle fettmasse, muskelmasse og benmasse hver for seg, samt vise hvordan fettet er fordelt i kroppen.

DEXA er en svært nøyaktig metode og brukes ofte som referanse i forskning. Undersøkelsen er imidlertid relativt kostbar og krever spesialutstyr. Den gir mer detaljerte resultater enn enklere metoder, og brukes derfor hovedsakelig i helsetjenesten eller i forskningsøyemed, snarere enn til regelmessig oppfølging.

Hva er normal fettprosent?

Kroppsfett består både av essensielt fett, som er nødvendig for livsviktige funksjoner som hormonproduksjon og beskyttelse av indre organer, og fett som lagres i fettvevet.

Biologisk har kvinner i gjennomsnitt en høyere fettprosent enn menn, noe som henger sammen med hormonelle faktorer og kroppens biologiske forutsetninger knyttet til reproduksjon. Etter hvert som alderen øker, går også andelen kroppsfett opp, samtidig som muskelmassen reduseres.

Det finnes ingen helt faste grenser for hva som regnes som en «normal» fettprosent, siden dette påvirkes av faktorer som kjønn, alder, genetikk og livsstil. Som en generell retningslinje ligger fettprosenten hos menn ofte mellom 10–20 prosent, mens kvinner vanligvis har en fettprosent mellom 20–30 prosent, avhengig av alder og aktivitetsnivå.

Å kjenne sin fettprosent kan gi verdifull informasjon om kroppssammensetning og helse, men tallene bør alltid tolkes i sammenheng med andre målinger.

Hva påvirker kroppsfettet vårt?

Hvor mye kroppsfett man har, og hvor det lagres i kroppen, påvirkes i stor grad av genetiske faktorer og livsstil. Noen har en arvelig tendens til å lagre mer fett, særlig rundt magen, noe som kan øke risikoen for overvekt, type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. Gener kan også påvirke hvordan kroppen regulerer appetitt, forbrenning og hvor lett eller vanskelig det er å gå ned i vekt. Samtidig betyr ikke genetisk risiko automatisk at man utvikler sykdom.

Gjennom livsstilsfaktorer som kosthold, fysisk aktivitet, søvn og stressmestring kan man påvirke kroppssammensetningen i en mer helsefremmende retning over tid.

Fettprosent, BMI og helse – hvordan henger det sammen?

BMI brukes ofte som et første mål for å vurdere helse, og beregnes ut fra vekt og høyde. BMI sier imidlertid ingenting om hvordan vekten er fordelt i kroppen, eller om forholdet mellom fett- og muskelmasse. Et høyt BMI kan derfor føre til at personer med mye muskelmasse feilklassifiseres som overvektige. Samtidig kan personer med BMI innenfor normalområdet ha en for høy andel kroppsfett.

Derfor er fettprosent et viktig supplement til BMI, fordi det gir mer informasjon om kroppens sammensetning. Fettprosent kan bidra til en bedre forståelse av helsen enn det vekt og høyde alene kan vise.

Samtidig har også målinger av fettprosent sine begrensninger. Resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet og alltid som del av en helhetsvurdering av helsen.

Er fettprosent viktig når man ønsker å gå ned i vekt?

Ved vektnedgang er det ofte mer relevant å se på endringer i fettprosent og bevaring av muskelmasse enn kun på totalvekten. En person kan ha begrenset vektnedgang, men likevel oppnå en betydelig helseforbedring dersom fettprosenten reduseres samtidig som muskelmassen bevares.

Husk at vektnedgang ikke bare handler om tallet på vekten, men om hvordan kroppssammensetningen endrer seg over tid.

Smarte vekter og oppfølging – slik kan Yazen hjelpe

For å følge endringer i vekt og kroppssammensetning over tid kan digitale vekter være et nyttig støtteverktøy i behandlingen. Yazen samarbeider med Withings, som produserer smarte vekter som, i tillegg til vekt, kan gi estimater på fettprosent, muskelmasse og væskebalanse ved hjelp av bioimpedans.

Disse målingene gir ikke eksakte medisinske verdier, men kan gi verdifull innsikt i utvikling over tid. Hos Yazen brukes dataene som et supplement til den medisinske oppfølgingen, og alltid i en sammenheng – ikke som enkeltverdier som tolkes isolert. På denne måten kan både helsepersonell og pasient få et bedre helhetsbilde av helse og vektutvikling over tid.

Oppsummering

Fettprosent er et mål som kan gi verdifull informasjon om kroppssammensetning, men det er ikke alene avgjørende for helsen. For å få et riktigere bilde, må fettprosent alltid settes i sammenheng med andre faktorer som BMI, vekt, livsstil og øvrige helsemål.

En høy andel kroppsfett, særlig når fettet er konsentrert rundt magen, er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, enkelte kreftformer, høyt blodtrykk og forhøyede blodfettverdier.

Ved å se helheten og følge endringer i kroppssammensetning over tid, kan man få bedre forutsetninger for å forstå egen helse og dermed redusere risikoen for framtidig uhelse.