Antioksidanttilskudd – er det nødvendig, eller holder det med et godt kosthold?

Hva er antioksidanter?

Antioksidanter er en samlebetegnelse på ulike stoffer som kan nøytralisere frie radikaler – ustabile molekyler som kan skade celler, proteiner og DNA. Frie radikaler dannes naturlig i kroppen ved normal forbrenning, men også ved fysisk aktivitet, infeksjoner, røyking, luftforurensning og eksponering for UV-stråling.

Antioksidanter deles gjerne inn i flere grupper, blant annet:

• Vitaminer, som vitamin C og vitamin E
• Mineraler, for eksempel selen og sink, som inngår i kroppens antioksidative enzymer
• Plantestoffer, som polyfenoler og karotenoider (for eksempel betakaroten og lykopen)

Disse stoffene bidrar samlet til å opprettholde balansen mellom frie radikaler og kroppens eget forsvar.

Oksidativt stress og frie radikaler – hva betyr det?

Frie radikaler dannes kontinuerlig i kroppen og har også viktige funksjoner, blant annet i immunforsvaret og som signalstoffer i ulike biologiske prosesser. Men hvis mengden frie radikaler blir større enn kroppens evne til å nøytralisere dem, oppstår oksidativt stress – en biokjemisk ubalanse der cellenes antioksidative forsvar ikke strekker til. Da øker risikoen for at frie radikaler reagerer med cellenes byggesteiner, noe som kan påvirke cellemembraner, proteiner og DNA. Langvarig oksidativt stress kan bidra til betennelse og øke risikoen for enkelte sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes, nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers og Parkinsons, og nyresykdom.

Hvordan nøytraliserer antioksidanter frie radikaler?

Frie radikaler er ustabile fordi de mangler et elektron i sitt ytterste elektronskall. Elektroner finnes vanligvis i par, og når et molekyl har et uparret elektron blir det kjemisk reaktivt. For å bli mer stabilt reagerer det frie radikalet lett med andre molekyler og kan «ta» et elektron fra dem. Når et annet molekyl mister et elektron, kan også det bli reaktivt. Slik kan det starte en kjedereaksjon der flere stoffer påvirkes etter hverandre.

Antioksidanter kan bryte denne prosessen. De kan avgi et elektron uten selv å bli ustabile i samme grad. Når antioksidanten donerer et elektron, stabiliseres det frie radikalet og risikoen for videre reaksjoner reduseres. På den måten bidrar antioksidanter til å bremse oksidative reaksjoner og beskytte cellenes struktur og funksjon.

Antioksidanttilskudd – hva sier forskningen?

Antioksidanter har lenge vært forbundet med god helse, blant annet fordi de kan redusere oksidative reaksjoner i kroppen. Dette har ført til en antakelse om at antioksidanter i tablettform kan gi ekstra beskyttelse. Men når dette har blitt undersøkt i forskning, har resultatene ofte vist det motsatte.

I en kjent studie med 29 133 røykende menn fikk deltakerne enten vitamin E, betakaroten, en kombinasjon av begge eller placebo. Forskerne ønsket å se om antioksidanttilskudd kunne redusere risikoen for lungekreft. Studien viste ingen beskyttende effekt. Tvert imot ble det observert flere tilfeller av lungekreft i gruppen som fikk betakaroten, noe som førte til at denne delen av studien ble avsluttet tidlig.

Lignende resultater er sett i andre store studier. Tilskudd av vitamin E og selen har for eksempel ikke vist noen tydelig forebyggende effekt mot kreft. I stedet har vitamin E i tilskuddsform blitt koblet til økt risiko for prostatakreft, mens selen ikke har vist noen beskyttende effekt.

En mulig forklaring er at frie radikaler kan fungere som en naturlig funksjon i å hemme kreftceller. Kreftceller danner ofte mye frie radikaler, noe som kan gjøre det vanskeligere for dem å vokse og spre seg. Når man tilfører store mengder antioksidanter i form av kosttilskudd, svekkes denne bremsen – og da kan kreftcellene få bedre vekstvilkår. Forskning tyder også på at antioksidanter kan øke blodtilførselen til svulster ved å stimulere dannelsen av nye blodårer. Det gir svulsten mer oksygen og næring, noe som kan fremskynde både vekst og spredning. Det finnes derfor ingen bevis for at antioksidanter i kosttilskudd beskytter mot kreft – snarere tvert imot.

Næringsrik mat, frukt og grønnsaker – kroppens beste beskyttelse

Studier som følger mennesker over tid, viser ofte at personer som spiser mye frukt, grønnsaker, fullkorn og belgfrukter har bedre helse og lavere risiko for flere sykdommer. Denne beskyttelsen ser imidlertid ikke ut til å komme fra én enkelt antioksidant, men fra helheten i maten. Når antioksidanter kommer fra mat, får du dem i relativt lave doser og sammen med mange andre stoffer som kan samvirke og påvirke kroppen på flere måter samtidig. Antioksidanter i mat ser også ofte ut til å virke mer indirekte, ved å stimulere kroppens egne forsvarssystemer og enzymer som håndterer oksidativt stress.

Kosttilskudd fungerer annerledes fordi de ofte inneholder én eller noen få antioksidanter i konsentrert form og i mye høyere doser enn det man vanligvis får i seg gjennom kostholdet. Da kan balansen mellom frie radikaler og antioksidanter forstyrres, og frie radikalers naturlige rolle som signalstoffer kan påvirkes. Dette er en viktig forklaring på hvorfor tilskudd ikke gir de samme positive effektene som mat – og i noen tilfeller kan være direkte uegnet.

Hva skiller antioksidanttilskudd fra vanlige vitamin- og mineraltilskudd?

Kosttilskudd som inneholder antioksidanter skiller seg fra vanlige vitamin- og mineraltilskudd både i formål og dosering. Antioksidanttilskudd markedsføres ofte som ekstra beskyttelse mot sykdom eller aldring, og inneholder derfor noen ganger svært høye mengder av enkeltstoffer, som vitamin E, vitamin C eller betakaroten. Disse mengdene er ofte langt høyere enn det kroppen normalt får gjennom mat.

Vanlige vitamin- og mineraltilskudd brukes først og fremst for å forebygge eller behandle mangel, for eksempel ved ensidig kost, enkelte sykdommer eller økt behov. Dosene ligger da som regel nær anbefalt daglig inntak og er tilpasset for å støtte kroppens normale prosesser. Ved påvist eller mistenkt mangel kan slike tilskudd være aktuelle, mens antioksidanttilskudd generelt ikke fyller samme funksjon. Å ta antioksidanttilskudd «for sikkerhets skyld» har ikke vist noen tydelige helsefordeler og kan i enkelte tilfeller være uheldig.

Oppsummering

Antioksidanter, som vitamin C, vitamin E og selen, omtales ofte som kroppens beskyttelse mot frie radikaler og kan bidra til å forebygge eller bremse celleskader. De hjelper til med å nøytralisere frie radikaler slik at kroppen kan regulere nivåene og holde dem i balanse. Forskning har ikke kunnet vise noen fordeler med antioksidanter i form av kosttilskudd. Kroppen trenger antioksidanter i passe mengder, men er ikke tilpasset høye doser fra tilskudd, som i noen tilfeller kan påvirke kroppen negativt og øke risikoen for for eksempel kreft. Mer er ikke alltid bedre. Den beste måten å få i seg passe mengder på, er gjennom et variert kosthold rikt på frukt, grønnsaker og andre næringsrike matvarer som også inneholder viktige vitaminer, mineraler og fiber – på en måte kroppen er laget for å ta opp og bruke naturlig.